Hei folkens!

Her kommer en etterlengtet rapport fra de tre siste World Cup helgene.

IMG_7251a

Jeg har vært på tur siden 1 januar og opplevd både nedtur, en god opptur og dessverre nedtur igjen fra Seefeld i helgen.

Litt om reisen hittil.

Schonach 3-4 januar. Veldig gode minner derfra fra i fjor (world cup seier) og hadde en utrolig god følelse før jeg dro nedover. Siste hoppøkt på hjemmebane var av det bedre slaget, og jeg reiste nedover i god tro på at jeg skulle fortsette den jobben.

Allerede i første treningshopp begynner jeg å slite, og jeg mister litt av den følelsen jeg hadde på hjemmebane. Jeg blir ikke tatt ut til å gå lag konkurransen på lørdag, men stiller tilstart på søndag. Hopper dessverre noen meter for kort, og har for langt frem til teten.

Går et OK langrenn, men merker allerede før start at jeg slår av «bryteren» Føler liksom jeg ikke har noe å gå for. I ettertid tar jeg lærdom av det. Ble tilslutt nr. 17

Etter Schonach gikk turen videre til Chaux-Neuve 10-11 januar.

Jeg, Håvard og Jørgen valgte å reise direkte til Chaux-Neuve for å spare reisebelastning og forberede oss best mulig. Ble en fin uke med gutta, hvor vi gikk fine skiturer, hoppet ei grei økt i bakken og gikk ei god hardøkt på ski.

Følte meg mer klar og hadde fått tilbake litt av selvtilliten fra forrige helg.

Chaux-Neuve er plassen gjennom sesongen med mest tilskuere, og som vanlig kom det mellom 8-10.000 tilskuere både lørdag og søndag. Chaux-Neuve er en veldig liten plass, men når kombinertgjengen kommer blir plassen snudd på hodet 🙂

IMG_6933a

Det ble en spesiell helg for meg dette. Ikke nok med at jeg går meg opp på pallen på lørdag, men det var min plassplass nr.50 i World Cup sammenhengJ Med en fin 3.plass i bagasjen er jeg klar for nye oppgaver på søndag. Hopprennet blir avlyst pga for dårlig forhold i bakken. Snøen var for løs, og det ville vært farlig å hoppet. Fredagens PCR runde ble derfor tellende. Plasseringsmessig lå jeg greit ann, nr.21 men litt for langt bak til å gå meg opp på pallen denne dagen også, trudde jeg…

Jeg merket allerede på oppvarmingen at kroppen var av det bedre slaget, og fra første stavtak skjønte jeg at dette kunne blir en artig dag. Jeg har gått noen løp gjennom karrieren, men dette løpet var helt sykt. En vannvittig følelse når du merker at du kan bare male på, og de du tar igjen faller av som fluer. World Cup seier nr.23 var et faktum, og ekstra gøy var det at navnebror Magnus Krog ble nr.2IMG_8113bIMG_8448b

Dagen etterpå var både hodet og kroppen sliten, men vi hev oss inn i bilene og kjørte til vakre Seefeld i Østerrike. Der ventet sesongens nest største mål, nemlig Nordic Trippel. Kombinert sportens svar på hoppuka og tour de ski!

I fjor kom jeg til Seefeld med en selvtillit i bakken som jeg sjelden har, den hadde jeg dessverre ikke i år. Allerede på tirsdagens hopptrening er jeg ute å kjører. Driver å tester utstyr for å prøve å finne tilbake til godfølelsen jeg hadde i granåsen. Det er et dårlig tegn når sesongen allerede er i gang. Man skal, og bør bruke all energi på få enkle oppgaver. Alle de 4 rennhoppene bærer preg av usikkerhet. Det er ingenting som er så frustrerende å hoppe på ski, og spesielt i konkurranse når man mangler selvtillit. Er alltid på søken etter gode svar, men som regel blir svarene av det negative slaget.

IMG_0791aIMG_1210a

I sporet er det stikk motsatt, jeg går 3 gode langrenn med bestetid på fredag og lørdag. Søndag har jeg dessverre litt dårlige ski, og får det i bena de siste 500m. Jeg blir tilslutt nr.15,  og det er et resultat som pr.dags dato dessverre ikke lyver. Jeg har en stor jobb foran meg, og det er spesielt i bakken det må bli bedre.

Får å se det positive i den siste perioden jobber jeg med meg selv før langrennene. Jeg prøver å gire meg opp, i stedet for å slå av bryteren. Legger man lokk på adrenalinet, kan du banne på at kroppen ikke spiller på lag. Det gjorde jeg en forandring på til Chaux-Neuve og vips ble det ei meget artig helg. Jeg fortsetter jobben i Seefeld, og det betaler seg i form av beste langrennstid.

IMG_1988aIMG_2597a

Etter at 3 intensive helger er over, velger jeg å droppe neste helgs World Cup som er i Sapporo i Japan. Det gjør jeg av flere grunner. Kroppen er nedbrutt og trenger og komme seg, Jeg er mer utsatt for sykdom etter harde periode. Det er en ekstrem lang reise til Japan, pluss at du må snu døgnet.

Jeg har valgt å reise til Seiser Alm i Italia (syd tirol) som ligger på 1900 moh for å slappe av og å få tilbake overskuddet. I Seiser Alm skal jeg være i totalt 18dager, men etter 10dager reiser jeg ned til Val De Fiemme 30 januar – 1 februar for å konkurrere i de siste world cup rennene før VM i Falun.

Jeg har lagt en plan jeg har trua på, og jeg håper og trur det vil betale seg når sesongens høydepunkt starter 18 februar 🙂

Jeg skal holde dere oppdatert om hvordan det går, men i mellomtiden kan dere følge meg på instagramtwitterfacebook eller på magnusmoan.no

Ellers håper jeg det står bra til med dere alle, og ønsker dere en strålende dag videre.

Vi hørs.

Magnus 🙂