Et fantastisk OL ble avsluttet på best mulig måte. Jeg, Magnus, Håvard og Jørgen kunne sammen gå opp på toppen av seierspallen etter en superdag hvor vi alle leverer varene.

20140220_223023

Det var tid for revansje, det var tid for payback, det var tid for et nytt lag GULL. 9år siden sist!!! Jeg hadde så ekstremt lyst på dette gullet sammen med laget at jeg var klart mest nervøs foran denne konkurransen. Noe som utspilte seg litt i hoppkonkurransen. Jeg skrev i det forrige innlegget hvor viktig det er å akseptere situasjonen når følelsene og tankene kommer, og ikke ”legge lokk” på de.  Da blir det enklere å holde fokus på oppgavene og frigjøre all energi når det virkelig gjelder. Jeg ble tatt litt for mye av resultatfokuset, og derfor hoppet jeg med litt mer anspenthet i kroppen og da blir det et OK skihopp istedet for et rått skihopp!

Lengdene på gutta: Magnus: 125,5m Magnus K: 124,5m Jørgen: 123m Håvard: 137m

Etter hoppdelen lå vi som nr.3  25sek bak Tyskland som ledet. Jeg gav klar beskjed til ledelsen om at jeg ønsket å gå ut som Norges førstemann. Det var det flere grunner til: Jeg er nok den på laget som tåler å åpne hardest, og derfor størst sjanse til å klare å ta igjen forspranget på første etappen. Jeg har rimelig høy toppfart, og derfor kan jeg klare å gå i fra de andre slik at det kan bli luke. Også var det på tide å prøve noen andre på ankeretappen, hvis det skulle bli et spurtoppgjør. Noe som det ble, og der viste Jørgen seg som den sterkeste under hele den siste etappen spør du meg.

Litt om min etappe: Jeg startet som sagt 25sek bak Tyskland, og på startstreken var det en Magnus som var overfylt med adrenalin og en sterk revansje lyst både fra VM i fjor, og litt fra hoppdelen hvor jeg føler jeg ikke fikk ut det jeg var god for. Det tok ikke lange tiden før jeg var i rygg på både Tyskland og Østerrike, og det er flere som sikkert har spurt seg om at jeg åpnet for hardt siden jeg ikke klarte å gå noe i fra på slutten av mine 5km. Jeg åpnet hardt, det var det ingen tvil om, men jeg syns også at Tyskland og Østerrike gjør det ganske enkelt for meg. Hadde de samarbeidet bedre seg imellom, og kjørt hardere fra start hadde det kostet meg mye mer å ta igjen forspranget. Det som skjedde var at jeg åpnet hardt, men det kostet meg ikke så mye som det skulle se ut. Disse gutta er bra trent, og de klarer å mobilisere så mye på sliutten av løpet at det ble vanskelig å gå i fra denne gangen. Jeg var godt fornøyd med etappen min, og jeg sa til Håvard før løpet at jeg lovet å veksle i tett, eller med et forsprang. Det klarte jeg, og veien lå åpen for resten av gutta:)

Det å bli en Olympisk mester, å få en gull medalje rundt halsen og kjenne på den fantastiske følelsen dette bringer med seg, er helt ubeskrivelig. Det er ikke mange som opplever dette! Det var mye følelser som måtte ut etter målgang, og det å stå på toppen sammen med hele gjengen fra Granåsen Skiteam som jeg trener med hver dag, vi utfordrer hverandre, gir og tar av hverandre, unner hverandre suksess, det kan heller ikke beskrives. Det er en dag jeg ALDRI kommer til å glemme:)

20140220_233414

Vil avslutte med å takke alle for utrolig mange flotte hilsninger, og det at vi gleder så mange som vi har gjort, gjør meg enda mer stolt enn det jeg allerede er:)

OL hilsen

Magnus:)